En snurrig u-sving

Nei, dette sitatet er ikke hentet fra bloggen til en liksomhipster på 17, men sto på trykk i Aftenposten 2. mars 2012 og er undertegnet av avisas egen musikkanmelder Robert Hoftun Gjestad. Jeg innrømmer at første gangen jeg leste det - i AFTENPOSTEN - var jeg på nippet til å kutte ut morgenkaffen og ringe optikeren i stedet. Jeg gjorde ingen av delene.
I ettertid har jeg hatt mye moro med Hoftun Gjestads kronikk - og det er ikke ondsinnet, altså! Det er bare litt ertende småsparking på skinnleggen, og det er lov.
 Jeg må skyte inn at jeg aldri har møtt fyren, men han er helt sikkert en flink og dyktig journalist. De aller fleste i Aftenposten er jo det. Men når en profilert plateanmelder går ut og nærmest skryter av at han har gitt CD-platene sine til loppemarkedet og plassert vinylplatene sine på loftet, samtidig som han går hen å lovpriser ihjelklemte mp3-filer, da må jeg sette meg - og finne fram kaffekoppen igjen. "Wimp og Spotify regjerer anlegget og iPhonen. Og det går helt fint", skriver han.
Jeg lurer på hvordan det går an å anmelde plater uten plater? Det blir som en motorjournalist skulle skrive om biler ut i fra brosjyrer og en vinanmelder skulle beskrive smaken på varene ut i fra polets prisliste. Mye av poenget med plateanmeldelser er faktisk å skrive om albumet, om produktet. Sist jeg sjekket får du verken kjenne på papirkvaliteten på coveret eller lest hvem som har skrevet låtene eller vite hvem som spiller på utgivelsen og så videre på Spotify - og det er jo det det handler om.

OK, nå er det lenge siden dette sto på trykk, men kronikken lever i beste velgående på nett. Til og med på denne vesle avkroken av Internettet har ordene hans fått evig husrom.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Kan-ikke-noen-digitalisere-Harald-Are-Lund-snart-6774977.html

Men nå ser det ut til vår venn har kommet på andre tanker. I Aftenposten 19. juni i år skriver han forbausende vakkert og pent om "den superbe"jubileumsboksen som huser Rolling Stones-skiva "Sticky fingers". Han nevner både det flotte heftet med bilder og den tøffe glidelåsen som selvfølgelig er med. Av den grunn er jeg ganske sikker på at han faktisk har hatt boksen i nevene, for den kan du nemlig ikke kjenne på Spotify!

http://www.aftenposten.no/kultur/anmeldelser/The-Rolling-Stones-Ikke-ett-sekund-pa-dette-albumet-er-overflodig-8064048.html

Det er både rørende og flott at Aftenposten-anmelderen har oppdaget det fysiske formatetes sjarm, muligheter, kvaliteter og fordeler. Da blir ikke anmeldelsene bare mer troverdige, det blir liksom litt mer håndverk når man skriver om musikk og faktisk tar seg tid til å lytte på musikken, tar seg tid til å bli kjent med dens luner og dynamikk som man kun får på fysiske plater - mener nå jeg da.

Selv har anmeldt plater på fast basis siden 1995. Først i gratisavisa Exact så i Oppland Arbeiderblad. I løpet av disse 20 årene har jeg aldri anmeldt et digitalt eksemplar av et album. Unntaket har vært større lokale utgivelser det som lokalavis er direkte teit å anmelde flere dager etter riksavisene. Jeg er glad for den holdningen, for ellers hadde jeg ikke kunne skrive om det flotte digipack-omslaget på Knut Anders Sørums Prøysen-album eller tatt for meg det innholdsrike og fargerike magasinet som fulgte med TNTs (foreløpig) siste album, "Engine".

Men - se på dette bildet, folkens. Hvor stas er det ikke å bla igjennom denne juvelen av en boks og sette på plate etter plate i stedet for å høre "Sticky fingers" jamre seg gjennom smarttelefonen?