Runddans med Rundgren - en homage

Etter to dager på rappen med rødkantet platepreik, er på tide å skille snurr og barter og dra fram en av tidligsommerens - for meg - mest overraskende gode leseopplevelser.
Det viser seg nemlig at Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2 er ikke bare en orgie i sanseinntrykk, det er mye spennende å lese i blekka også!
På tjukt, deilig glanset papir i stort format (for de av oss som setter pris på sånt), presenterer D2 hver fredag store, omfangsrike reportasjer som (faktisk) ofte er veldig godt skrevet og med ditto bilder til. Jeg må være ærlig å innrømme at det er nemlig ikke alltid de treffer, spesielt ikke når de går popkulturelt til verks, men det er et problem mange Oslo-aviser siter med. I stedet for å fortelle en historie, kan det virke som det er om å gjøre å flashe egne referanser (OK, her har jeg kanskje gått i fella en og annen gang selv også, men det har aldri vært med vilje) og i iveren etter å fortelle hvor mye penneholderen kan og vet, glemmer intervjueren både intervjuobjektet og hva saken egentlig skulle handle om.
Men - for noen uker siden traff D2-gjengen blink. Reportasjen om den mildt eksentriske antirockguruen Todd Rundgren, som plutselig fant seg selv tett på de norske musikerene Hans-Petter Lindstrøm og Emil Nikolaisen, er både morsom og informativ. Personlig kjenner jeg ikke så veldig godt til Todd Rundgrens liv og katalog, men etter å ha lest om fyren, har jeg tatt fram noen av de gamle platene hans igjen. Jeg er nok ingen mann for å takle de mest psykdelliske utbruddene hans, men superklassikeren Something/Anything fra 1972 med den fine I saw the light, med George Harrison-aktig slidegitar og det hele, er fin-fine saker.
Men du verden hvor moro det er å lese om Rundgren, som bor i et stort hus på Hawaii med tre vegger. Riktignok blir det litt bustete når det regner og blåser som verst, men dama som skulle levere markisen som skulle beskytte kjøkkenet mot uvær, stakk så fort bestillingen var levert av med pengene, så der bor Todd Rundgren og kona, da, i et luksushus med tre vegger og med hagen full av fans som både har gode og mindre sjarmerende hensikter med å vie livet sitt til å være så nær Todd Rundgren som mulig.
En makabar fun fact jeg lærte av å lese reportasjen, er at John Lennons drapsmann, Mark David Chapman, drapsdagen både var iført en Rundgren-trøye og bar rundt på 1972-utgivelsen Runt. The Ballad of Todd Rundgren. Spooky ...