Er du en skikkelig fan?

Å digge noe eller noen er en skummel øvelse. Det spiller ingen rolle om det er bilmerker, fotballag eller rockeband. Du får tyn uansett. Dansebandentusiaster og bluesfolk er vel kanskje noen av dem som hardnakket mener at skjønner du ikke storheten til Memphis Slim eller ser det geniale i lyrikken til Contrazt, har du ikke skjønt noen ting.
Å være Kiss-fan har for meg oppigjennom årene også vært en sann prøvelse. Da jeg var mye yngre ble jeg rett og slett mobbet for å digge Kiss. Det gikk så langt at jeg etter en klassefest i sjuende ba tynt en av lederne om å slå følge ut av ungdomsklubben, forbi mobben som lovte de skulle ta meg fordi jeg hadde Kiss-merke på olajakka etter all sansynlighet mente alvor med truslene sine. Det gjorde de. De ventet, men stakk da de så jeg ikke var alene.
Men verstingene har faktisk vært andre Kiss-fans. Det var - og for alt jeg vet er - en klikk der ute som mener de er bedre fans enn andre på grunn av de har flere plater, har sett bandet i alle verdens avkroker eller møtt bandet flere ganger enn "vanlige" fans. De overgår hverandre i historier og ser ned på fans som i farta ikke husker platenumeret på andreutgaven av en mystisk utgave av Love gun som ble smuglet ut av Nord-Korea i 1977 på blåturkis vinyl. Personlig har jeg aldri vært en samler på den måten. Jeg har platene og mye annet moro også, men jeg betaler ikke en drøss med kroner for for eksempel bootlegs, som i utgangspunktet er piratvarer og følgelig ikke verdt noen ting. Bortsett fra en artig signeringsrunde på Oslo City i 1992, har jeg aldri møtt medlemmene heller - og det lever jeg særdeles godt med.
Min favorittpodcast om dagen heter Three Sides of The Coin og er et artig og akkurat passe nerdete talkshow om Kiss. Programmet ledes av Michael Brandvold, som i sin tid var med å bygge opp bandets hjemmeside, Kissonline.com. Med seg har han kompisene Tommy Sommers og Mark Cicchini, sistnevnte en legedarisk Kiss-samler. Ser man bort i fra at Cucchini benytter enhver anledning til å flashe samlingen sin, er samtalene og diskusjonene om Kiss både morsomme og interessante. Det har skjedd mer enn en gang at jeg har fått en oppvåkning etter en runde med fun facts. For hvem går egentlig rundt og tenker på at Eric Carr aldri spilte ei eneste låt fra Hotter than hell-skiva live? Disse karene gjør det, og sammen med interessante Kiss-relaterte gjester deler de det villig med oss lyttere. Heldigvis!
Three Sides of The Coin både provoserer og erter hver uke på seg en drøss fans, men det jeg liker så godt med Michael Brandvold og gutta, er at de snobber ned det å være Kiss-fan. Digger du Kiss, men har ennå ikke kjøpt et eneste album - helt ålreit. Digger du Kiss, men vet ikke hvordan sminken til Vinnie Vincent så ut? Helt greit det også. Brandvold har laget denne lista som jeg synes oppsummerer det å være fan på en nydelig måte. Bytt gjerne ut med ditt favorittband - eller fotballag, for den saks skyld.