Pur piratplater

Noen som husker tida da bootlegs var en form for sjeldenhet, plater som i all sin enkelhet brakte fansen litt nærmere scenekanten rundt om i verden favorittbanda spilte? LP-er som (stort sett) inneholdt rå liveopptak med en drøss feil og mangler? Det gjør jeg!
Midt på åttitallet var bootlegs et relativt ukjent begrep for meg. Overraskelsen - og gleden - var derfor stor da jeg kjøpte min aller første Kiss-bootleg via en fyr (alt foregikk stort sett via fyrer med lister), satte stiften på rillene og hørte et rått og usminket liveopptak av et (sminket) Kiss fra Long Beach, California 1974. Skiva het Light years ahead og her fikk jeg for første gang høre hvordan en Kiss-konsert hørtes ut for de i salen som da hørte et relativt nytt band, kanskje for første gang, i aksjon. Det var tøft, rått og rock & roll. Mellom hver låt måtte gitarene stemmes - slikt var kuttet bort på Alive!.

Bootlegs er artig, eller det var artig. Utover nittitallet begynte lurvete fans å lage bootlegs sjøl, gjerne som en kopi av allerede eksisterende bootlegs med samme tittel og selge de for hysteriske summer. Sikkert ikke noe gæli i det, det var jo "ulovlige" plater i utgangspunktet, men det som var dumt var at da begynte det næmest å gå inflasjon i klassiske Kiss-bootlegs. Det er tøft å eie en "original" Sneak attack, men hvor tøft er det å betale trippel pris for en ny kopi som kanskje attpåtil er "nummerert" for å gjøre den ekstra eksklusiv? Nope, jeg har aldri kjøpt en "ny" Kiss-bootleg. Ser ikke sjarmen. Rett og slett.

Men du verden, det kom noen knalle bootlegs på åttitallet! Særlig fra Lick it up- og Animalize-turneen ble det gitt ut mye forseggjort snadder. Disse er fine å ha i samlinga - jeg snurrer de rett som det er fortsatt. They only come out at night (over) fra Stockholm i 1984, foreksempel - knall! Det samme gjelder for Live without a net fra Gøteborg dagen derpå.

OK, nok mimring - grunnen til at jeg plutselig ble grepet av piratbølgen, var at jeg plutselig ramlet over Egos at the stake, en perle fra Wembley 1980. En liten gral med lekkert cover fra barndommens åttitall, selvfølgelig. Den gjør seg i samlinga, sammen med alle de andre vinylminnene.