Viva Las Vegas!

Mens fans av andre band furter over hvor grådige favorittene har blitt på sine gamle dager, gjør Kiss-fansen det motsatte. Jovisst vet Kiss (Gene Simmons) å melke kuene, men til forskjell fra mange andre band, er det alltid topp kvalitet på varene. Dukker det opp en Kiss-boks, kan du være sikker på at den er spekket med bøker, plakater, styr og stell av topp kvalitet. Kostbart? Joda, men er man fan så er det så absolutt verdt det. Bare spør de som på 70-tallet begynte å hamstre matbokser, gymbager, sokker, radioer, modellbiler -og flipperspill med Kiss-logo på.

Det siste på Kiss-treet (bortsett fra vinylre-utgivelsene som kom i 2014, har det vært stille en stund nå) er Las Vegas-konserten fra 2014, som ble filmet og for ikke mange måneder siden vist på kinoer verden over, inkludert Lillehammer og Hamar, men ikke Gjøvik, dessverre. Derfor er det stas at konserten nå er tilgjengelig i en drøss formater: En deluxe-pakke (Blue-ray, DVD og CD av konserten, en heftig 60-siders bok med en drøss lekre bilder samt en bonus-CD med en akustisk minikonsert som også finnes på "filmdiskene"), en vinylpakke (dobbelvinyl med dødslekre etiketter, DVD) pluss konserten på enkel DVD eller Blue-ray og en CD-digipack. Jeg tror det skulle være det grøvste.
For egen regning har jeg (foreløpig) gått for deluxe- og vinylutgaven. Og takk og pris for det! Her er det virkelig ikke spart på noe!


Men hvordan låter det/ser det ut? Aller først: Selv om det er kårny at Tommy Thayer er "The space man" og Eric Singer "The cat man" - sistnevnte har sågar de klassiske "Eric Carr-emblemene" Carr brukte på trommene under Crazy nights-turneen, liksom for å hinte til både Peter Criss og Eric Carr, har vel (med unntak av Revenge-line upen med Bruce Kulick og Eric Singer) Kiss aldri vært så musikalsk sterke som nå.Her er ingen trommis som sakker akterut etter andre riff eller en gitarist som glemmer at han er på jobb. Dette er stødige håndverkere under strikt kontrakt, signert Paul Stanley og Gene Simmons. Med det som utgangspunkt, er det bare å fyre opp Blue-ray-spilleren!
Konserten er spilt inn på Hard Rock Hotel i Las Vegas, altså en relativ tett og intim konsertsal (i amerikansk målestokk) til sammenligning med de store stadionene. Her i landet har vi de siste årene ikke vært direkte bortskjemte med Kiss-besøk, men vi som er interesserte har likevel fått solide glimt av hvordan sceneshowet har sett ut. Den store "edderkoppen" er visuell tøff og bringer tankene til den klassiske Love Gun og Alive II-"trappescenen". Denne gangen består sceneshowet av en kaskade av lys, pyro, bomber, skjermer og enda mer lys og bomber. Det ser tøft og rålekkert ut, og det beste av alt: Det høres knall ut også.



For å starte med den akustiske konserten, foregår den i en uformell setting under det som må være en meet & greet. Karene stiller hverdagslig kledt og uten sminke. Hele opplegget minner om Unplugged-konserten for 20 år siden, men der 1996-konserten var kvikk og full av pepp, er versjonene av Coming home og Goin´ blind realitivt sedate, for å si det sånn. Artig med Hard luck woman (Paul Stanley synger), men ellers er den akustiske delen mest for å gi noe ekstra til fansen, noe bonus - som det for øvrig det ellers lite av på filmene.

Til slutt: Settet. Samler man på bootlegs, har de siste årene vært enda traurige enn 1983-1984-turneene da mer eller alt var likt. Men her -kjære vene! Det starter oppskriftsmessig med Detroit rock city, så følger Creatures of the night, Psycho circus, Parasite, War machine (!) og Tears are falling (!!). Andre høydepunkter er Hell or hallelujah, en tøff og en smule oppdatert versjon av God of thunder og så er det utrolig moro å høre Do you love me igjen.
På CD-en og vinylen er soloene kuttet ut (heldigvis), men 16 Kiss-klassikere på rekke og rad i en forrykende livesetting, er så absolutt ikke noe å kimse av.
OK, det er sikkert mye overdubs, klipp og lim, juks og fanteri her også. Men det spiller ingen rolle. Kiss lover i underkant av to timer med verdens tøffets rock & roll-show, og det løftet innfrir de. De er ikke The hottest band in the world for ingenting.