Chuck Berry (1926 - 2017)

Det er som om Chuck Berry alltid har vært der, eller alltid har vært borte. At det var Chuck Berry som spilte, bare at det var Angus Young eller Petter Baarli vi så. At det var Angus Young eller Petter Baarli som fant opp duck walken, at det var The Beatles som skrev Roll over Beethoven, at det var John Lennon som skrev åpningslinjene på Come togheter - noe han i og for seg gjorde, men som han kanskje ikke hadde fått til like elegant hadde han ikke hørt Chuck Berrys You can´t catch me først. 
For Lennon skrev Here come ol' flat-top, he come groovin' up slowly/He got juju eyeball, he one holy rollah … drøye 10 år etter at Chuck Berry først hadde skrevet Here come a flat-top, he was movin' up with me/Then come wavin' goodbye a little' old souped-up jitney.
Det ble sagt at Chuck Berry definerte rock & roll, men at Elvis Presley poserte på bildene. Jeg aner ikke. Jeg vet bare at Chuck Berry har sørget for at musikken jeg digger finnes og at Backstreet Girls må ha minst ei låt med Chuck Berry-intro på platene sine. Jeg vet også at en mann som Chuck Berry var av det lunefulle slaget. Han var seg selv nok og mente rock & roll ble 10 år forsinket fordi storesøsteren okkuperte pianoet og ikke slap lille Chuck til. Der har du historien bak Roll over Beethoven - sies det. Da han foran en konsert i Norge på slutten av 80-tallet skulle ha New Jordal Swingers som backingband, var det ingen i bandet som visste hva de skulle spille. Da en musiker nølende prøvde seg med et direkte spørsmål til legenden, fikk han til svar: "Det blir noen Chuck Berry-låter". Så gikk han. Det er rock & roll. Det er dette klippet under også, der en glad, men litt sliten gjeng bestående av medlemmer fra Backstreet Girls og Paal Flaata gjør "Johnny B. Good". Dette er en festglad gjeng og det ser ut som det er seint på kvelden, men det spiller ingen rolle for Petter Baarli som leverer varene - og selv på verdens minste scene får til en duck walk. For rock & roll, for Chuck Berry.