Er det for noe gæli med Hellbillies, a?

Et av årets desiderte høydepunkter er når Dagens Næringsliv lar noen av landets musikkinteresserte finansfolk (med mere) få breie seg over noen sider med sine grundige, men høyst omdiskuterte lister. De har blant annet satt opp lister over de 400 (var det vel) viktigste albumene som noen gang er blitt gitt ut - og så videre. Hvert år blir det bråk, men det er greit. At en kompisgjeng med felles interesserer setter opp topplister, er noe vi alle, om ikke akurat gjør, så i det minste har gjort.
Mest pes får gjengen fordi det visstnok er så få kvinnelige artister med på listene. Men så var det kanskje ikke så mange damer som spilte i arenarockeband a la Genesis og Emerson Lake & Palmer på søttitallet, da?
Årets liste ble publisert i DN i dag, og denne gangen hadde de tatt for seg de beste og viktigste platene innen den fine, men litt ulne countryrocksjangeren. Jeg skal ikke gå inn på hvem og hva som toppet og bunnet ista, men jeg registrerte at Aslag Haugen fra Hellbillies på sosiale medier ga lista tommelen opp mens han samtidig la til at han hadde god kjennskap til platene. Aslag Haugen er en hedersmann, så han stoler jeg på at vet hva han snakker om.
Apropos Aslag Haugen og Hellbillies - jeg kom plutselig på at jeg for mange år siden ble kjippet ut av en jury nettopp på grunn av Hellbillies! OK, dette ble riktignok aldri bevist, men for historien og poenget sin skyld, sier vi det. Er det noen som husker Alarm-prisen? Den som for mange år siden ble lansert som den frekke fetteren til den mer stuereine Spellemannprisen? To av oss om anmeldte plater i den nå så salige gratisavisa Exact fikk spørsmål om å være med i Alarm-juryen. Oppgaven var grei - en gang i året skulle vi sende inn en epost med våre kandidater til årets album, årets låt også videre - og årets liveband. Dette var på den tida da stoner- og hard core-scenen begynte å bli stor, men selv om både Amulet og WE var ålreite rockeband, syntes jeg aldri de var det helt store live. I hvert fall ikke heftig nok til at de kunne få krona med påskriften "årets liveband" i nevene. Hellbillies derimot, leverte varene gang etter gang.  Derfor skrev jeg Hellbilles - hver gang - og sendte inn. Hvorfor skulle en gjeng kule kiser som brukte mer tid på å stirre på skolissene sine enn å ha kontakt med publikum stikke av med seieren? Nei, ærlig talt! Etter hvert ble det bare kompisen min som fikk elektronisk brev fra Alarm-gjengen. Jeg fikk aldri noen beskjed, men jeg tror Alarm-karene ikke syntes det var kult nok å gi prisen til Hellbillies, selv om de var og er landets tøffeste liveband. Men den som ler sist rocker mest. Vært på Amulet-konsert i det siste?
Neste gang bør finansgutta sette seg ned og stemme fram de 50 beste Hellbillies-låtene. Den lista hadde jeg lest med stor iver - og kanskje slengt inn et forslag eller tre også.