Hellbillies - fra twang til Sørstats-riff - Vol I

Det mest naturlige hadde jo vært å gått igjennom Hellbillies-katalogen da bandet ga ut det forrige studioalbumet, Tretten, som er bandets 10. studioalbum, men 13. utgivelse totalt. Siden da har Hellbillies servert konsertalbumet Levande LIVe som har fungert som et ålreit hvileskjær og pusterom for bandet mens de har har skrevet, forberedt og spilt inn et nytt album, samtidig som fansen har fått noe nygammelt å korte ventetida med.
Jeg har vært så heldig å fulgt med Hellbillies siden starten. Riktignok tok det noen år og plater før jeg så dem live, men platene - eller skal vi si kassettene - hanket jeg inn etter hvert som de kom ut. Annonsen over er fra konserten på Trevatn, 23. juni 1994. Jeg var ikke der  - selv om det nær sagt ligger i nabolaget - men jeg var på et tosifret antall konserter i "festtida" årene etter i Fagernes, Vallset på Hedmark, Moelv, Kapp og så videre, og så videre.
I anledning det nye albumet Søvnlaus, tenkte jeg ta for meg samtlige av Hellbillies´album. Om ikke annet for å more meg selv med tanker, minner og synsing rundt utgivelsene. Forresten - annonsen til høyre sto i Oppland Arbeiderblad 25. mars 1993, og det var første gangen Hellbillies gjestet både avisspaltene og distriktet. Det skulle minsann ikke bli siste gangen!



SYLVSPENTE BOOTS (27.8.1992)
Det må innrømmes at jeg aldri kicket på Ho Birgjit Lien. Den rullet jevnt og trutt på radio og var nærmest ikke til å unngå, likevel bommet plekteret på strengene mine. Den sommeren var jeg russ, ferdig på skolen og uten jobb. Flaks at en god venn (som hadde jobb) behøvde hjelpemann på isbilen! Vi fartet rundt omkring, leverte is og sto i. Radioen sto stille, for i kassettspilleren rullet (og rulet) Hellbillies med Sylvspente boots. Jeg begynte å bli fan av låtene og ikke minst de snurrige tekstene på sanger som Biologisk bonde, Ikkje grav meg ned og Nyskild far. Likte ordspillene, låtene og miljøet. Joda, jeg begynte å bli Hellbillies-fan, samtidig var jeg ikke helt overbevist, heavyrocker som jeg var.



PELA STEIN (6.9.1993)
Denne husker jeg dukket opp på nærradioen i Gjøvik der jeg jobbet (på dugnad). Jeg kan ikke huske Sylvspente boots fantes i radioarkivet, men Pela stein dukket opp og fant raskt en plass i spillelistene - eller, Krasafaren steinbu gjorde det. Det var den folk ville høre, følgelig gikk jeg lei før jeg i det hele tatt ga albumet en sjanse. Etter en tid snurret jeg likevel i gang CD-en - og ble hekta. Her var jo bare kremlåter og for et tøft, akustisk sound! Siden den hastverksproduserte Sylvspente boots hadde bandet utviklet seg voldsomt. Åpningslåta Håvard drøymer satt som et skudd, Krasafaren ... skippet jeg over. Råskinnet Pela stein er fortsatt en av de tøffeste Hellbillies-låtene, og så har vi den flotte balladen Som eit lauv i eit vindkast og den fikse Bibel i skuffen. Her dukket også kommende konsertklassikere som Syver i Armod-Bråta og Slå hån opp. Et album uten dødpunkter - enkelt og greit.

LAKAFANT (3.4.95)
Selv om det er mange låter her som ikke har tålt tidens tann eller som låter "så där", har Lakafant likevel en helt spesiell plass i min Hellbillies-historie. Første gang jeg så Hellbillies live var på Rockefeller under nettopp denne turneen (Bretteville som forband, husker fortsatt Bjørn Holm regjerte på Boys of summer), men så blir jeg usikker. Jeg så Hellbillies på knøttlille Gamla også, men var det under samme turneen eller hakket før ...? Samme det, åpningslåta Syver space er en av de aller tøffeste Hellbillies-åpningslåtene noensinne, og fordi det er noe spesielt med åpningslåter på konserter, synes jeg Syver space fortsatt er en av de tøffeste Hellbillies-låtene - ever. Mitt høyst private og lille korstog for å få bandet til å dra fram låta igjen har imidlertid ikke båret frukter - foreløpig. Men det er låter her som så absolutt har fortjent merkelappen Hellbillies-klassikere: Tolleiv, So som så, Båt på land, Me får sjå og naturligvis tittelkuttet var i mange, mange år faste innslag på enhver Helbillies-konsert.



DRAG (november 1996)
Etter et godt, men likevel et noe haltende album, er Hellbillies tilbake - for fullt! Denne gangen er alt skrudd opp til 11. Hvor mange gitarer, feler og effekter som er sving samtidig på Bondeblå er ikke lett å si, men selv om det lukter av overprodusering, er det ikke å stikke under en stol at Drag er et av Hellbillies´aller sterkeste album noensinne. For her viser bandet at de tør å utfordre lytterne som fortsatt sitter fast i de to første albumene. Her er rå-rockere som nevnte Bondeblå og Mas mas, melodiperler som Gode spørsmål, Må eg og Hjortefot og - for ikke glemme - På Ål stasjon. Det hele låter større og tyngre - elementer som skal dukke opp i rikt monn senere i Hellbillies´ plate- og konsertkarriere. Denne likte jeg umiddelbart, spesielt smøg den snurrige Jimmy Embrik  seg til en plass i hjertet.



LIVE LAGA (13.10.97)
Denne måtte komme. Hellbillies har nå for lengst etablert seg som et av landets mest hardtarbeidende liveband (de sliter til og med mer asfalt enn Vestlandsfanden!) og fansen forlanger et dokument på nettopp det. Denne konsertsamlingen inneholder opptak fra Down on the farm-festivalen, landbrukshøgskolen på Ås og fra en vellykket spilling i Lom. Bandet låter tett og tøft, klassikerne er på plass, det samme er Treskiblues, Bra den eg har og Surr surr som her dukker opp som nye tilskudd til den nå etter hvert rikholdige låtkatalogen. Med unntak av Surr surr som dukket opp litt her og der, var dette låter som levde et tett og hektisk liv før de ble tatt av spillelista. Jeg vil tro at blant gamle fans seiler LIVe Laga opp som albumet som best forklarer og beskriver fenomenet og livebandet Hellbillies. Det klassiske Hellbillies, vel og merke.

Yes, neste håndfull med Hellbillies-utgivelser kommer om ikke så lenge!