Hellbillies - fra twang til Sørstats-riff - Vol II

En reise i Hellbillies sine utgivelser kommer heldigvis med en bonustur - en titt i gamle, herlige avisannonser. Denne er fra 1995. Hellbillies spiller på Fagernes kl 20, eller 8, hvis noen stusset på tidspunktet. Valdres Radio (som er still going strong) står som arrangør av denne folkefesten som til og med kunne skilte med familierabatt! Dette var før Oslo Spektrum, operaen, storskjermer og Mercedes-busser.

 Dette var tida da karene spilte på alt fra lealause lasteplan til dugnadsbygde velpark-scener og en konsert med Hellbillies betød kåntry på halling, gjenhør med han Syver, ho Birgjit og guttevalpen som gjorde Donald-varpet under aksjonen på Ål. Var det stas? Ja. Var det noe eget? Ja. Savner jeg det? Ja, i og for seg, men det handler mer om tida og det nostalgiske ved å bla i den musikalske minneboka. Hellbillies-konsertene på den tída - og spesielt i Valdres - var magiske.
Men - jeg er mer enn tilfreds med dagens band og så lenge jeg kan forbeholde meg retten å lene meg tilbake på minnene er jeg en happy mann. Men sjekk annonsen til venstre. Den er fra 1996 og fra nok en plass i Gjøvik som ikke finnes lenger. Tenk, i løpet av to kjappe og kalde februarkvelder kunne du få med deg Hellbillies på fredagskvelden og deLillos på lørdagskvelden, og deLillos i 1996 var jo som kjent også et kruttsterkt liveband.
Men tilbake til Hellbillies-platene. Sist stoppet jeg ved 1997-utgivelsen LIV laga og det ikke uten grunn. Med albumfasiten i hånd gikk Hellbillies en tur i pauserommet med tenkehatten på etter dette livealbumet som på mange måter oppsummerte "Mark 1" av bandet. Hellbillies fram til nå var tuftet på rotamerikansk country på halling med twanggitarer, trekkspill og fløyter. Det var på tide å gjøre noe annet, utvikle bandet, se framover, men samtidig ikke miste bandets unike identitet. Skulle de lykkes med det måtte låtene og framfor alt tekstene være på plass. Men det måtte for all del ikke låte "gammeldags" og i Hellbillies-sammenheng utdatert.


SOL OVER LIVET (19.04.99)
Godt og vel to og et halvt år siden forrige studioalbum kommer Sol over livet som gjorde seg umiddelbart bemerket for det a) pussige og lite rocka coveret og b) albumtittelen som passet bedre på en plate med Ole Ivars enn Norges tøffeste liveband. Men - for et album! Hellbillies tar ikke på seg sjumilsskoene, men likevel er det elementer her som viser et Hellbillies som ser framover. Aller først åpningslåta Baka ein stein som viste et band mer moderne og tidsriktig enn noen gang. Elektroniske loops dukket opp på balladen Eitt lite strå, mens singelen Verandasol var en enkel og akustisk perle, som skapt til å markedsføre albumet som kom i april. Låt det som Hellbllies? Javisst. Låt det som gamle Hellbillies? På ingen måte. Sol over livet er i mine øyne (ører) et av bandets aller sterkeste album og den dag i dag irriterer det meg at det er bagatellen Den finast eg veit og ikke den mye sterkere og interessante Eitt lite strå ble balladen fra albumet. Her finnes uslitelige livefavoritter som nevnte Baka ein stein og balladene, men også den tøffe Influtt hallingdøl og den fine Fossegrimlåten hang med lenge. Et litt undervurdert album i den store Hellbillies-sammenhengen, noe jeg tror har med den kårny tittelen og det urocka coverbildet av gubbene på krakken å gjøre.

URBAN TWANG (26.02.2001)
Hellbillies er i USA og skal -som så mange før dem - gjøre vei i vellinga! Urban Twang viser et band som nå skrur volumknappen stadig mot høyre. Et litt ujevnt album, men samtidig et album som er veldig undervurdert. Få snakker om dette albumet, noe som er urettferdig for selv om ikke alle låtene har det som skal til for å dra i gang nynneverktøyet, er det på Urban Twang vi finner en konsertfavoritt som Røta (som i rettferdighetens navn er den som har overlevd bandets musikalske retninger), men vi må heller ikke glemme råskinn som Flygande stein og den artige og fengende Ho eg vilde ha. Arne Moslåttens humor og Aukrust-aktige blikk på livet og samfunnet rundt seg og oss får vi i eksempler på i Nikotinslave og Kaffifengsel. Låter som var veldig Hellbillies da, men håpløst ute av form i dag. Stykkevis er dette et album som smetter forbi, men som helhet er dette en utgivelse som fortjener en liten spotlight i Hellbillies-universet.



COOL TUR (02.09.2002)
Det er tøft å være omreisende rocker, og Hellbillies har på dette tidspunktet nærmest jobbet ustanselig - og umenneskelig - i over 10 år. På den tida har de turnert landet rundt og på tvers flere ganger og gitt ut (totalt) sju album. Det er på tide med nok en arbeidsom time out, om ikke annet for å puste liv i egne glør og for å gi publikum noe annet. Samtidig opplever Hellbillies på dette tidspunktet det mange "festband"går igjennom: De er leie av å spille for animerte festdeltakere som skråler og ståker. De er et fantastisk liveband -og det vet de. Publikum fortjener å høre Hellbillies skikkelig - det sørger en finfin akustisk kulturhusturne med dertilhørende konsertalbum for.
CoolTur er et lunt og fint konsertalbum der mange av bandets klassikere her dukker opp i en ny og mer dempet drakt. Samtidig blir vi introdusert for noen nye sanger også: Angelina, Heng i ein tråd og Sur som rognebær - som er med den dag i dag - viste et band som selv i sine "pauser" jobber for fullt.




 NIENDE (29.03.2004)
Det første man hører på Niende er studio- og den "elektriske" versjonen av Råka ta ei pil som ble flittig testet ut på den akustiske turneen. Allerede på turneen skjønte både publikum og bandet at dette kom til å bli en varig Hellbillies-klassiker. Trond Nagell-Dahl har lenge vært en del av Hellbillies-maskineriet, men på denne utgivelsen overlappes tangentinnsatsen av Lars Christian Narum som på Niende deltar på sin første innspilling med Hellbillies. Som vanlig skrur bandet til skruen en smule og leverer sitt mest rocka album til nå. Baktunge råtasser som Sju, Innst i øyra og Rir på ein rein viser at Hellbillies så visst ikke er engstelige for å trampe på en fuzzpedal. Tro med det vante formatet er de likevel: Låter som For sein og Dyrt å spå gir den trofaste og mer konservative fansen valuta for pengene denne gangen også. Her er der på sin plass å dra fram Fønvind, en flott ballade som ledes av en av Arne Moslåttens aller fineste tekster, for hvor ellers i en Hellbillies-tekst får vi servert rimet "fraus" og "luelaus"?


RØTA - HELLBILLIES¨ BESTE (26.06.2006)
OK, "Mark II" er over og det er på tide med en aldri så liten oppsummering igjen, denne gangen i form av et relativt streit samlealbum. Her er hitsene samlet, men på grunn av ymse omstendigheter  er det (dessverre, sånn for helheten og historien sin skyld) ikke de originale innspillingene av Ho Birgjit Lien og Aksjon på Ål som nostalgiske fans får servert, men nyinnspillinger av "nye" Hellbillies. Røta er en god samling med 18 Hellbillies-favoritter for den jevne lytter, men da den verken har noen helt nye låter eller noen artige liveopptak å by på, var nok dette en samling fansen kjøpte og plasserte i hylla, kanskje til og med med plasten på.