Sider

Viser innlegg med etiketten Abbey Road. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Abbey Road. Vis alle innlegg

tirsdag 26. juli 2016

Dør til dør-aksjon med The Beatles i London



Selv om London som med de fleste andre (stor)byer i dag er sørgelig rensket for platebutikker, er det heldigvis fortsatt nok å finne på for den som er litt interessert musikk. En liten og i og for seg uskyldig nok lapp, var likevel nok til at en kollega og meg selv hoppet av turistbussen og heller ga oss beina i vold - i The Beatles´ fotspor!
Avsenderen het Richard Porter, og er en av mange, mange The Beatles-entusiaster i verden som livnærer seg på The Fab Four. Men vår venn Mr. Porter har, naturlig nok, spesialisert seg på London - byen The Beatles bodde og virket i. Mr. Porter tilbyr mange turer, og den vi tok var nok den enkleste (og sikkert billligste), men vi gjorde som lappen sa, og møtte opp på Marylebone Station (bildet over). Hvorfor det, lurte vi på og fikk svar. Det er nemlig herfra åpningsscenene i A hard day´s night ble spilt inn - og ikke Lime Street Station i Liverpool som vel var meningen kinopublikummet i 1964 skulle tro.



Boston Place. Opp gaten her løp de i åpningssekvensen! Og i følge Richard Porter var det like ved den første motorsykkelen George Harrison gikk på fleisen - for øvrig i et av filmens mest minneverdige øyeblikk - men nå var guidingen i gang for alvor! Det er alltid litt vanskelig å se for seg slike ting, men som over alt ellers i verden, har også London forandret seg en smule på vel 50 år.



Kanskje du i løpet av besøk på Marylebone Station får lyst til å kjøpe en blomsterkvast? Gjør du det her, gjør du handelen akkurat der The Beatles gjemte seg for hylende fans i en rekke med passelig plasserte telefonbokser. Men nå må vi skynde oss, for Mr. Porter har ikke bare A hard day´s night-facts å by på!



Det er unektelig litt pussig å stå sammen med en flokk mennesker fra nær sagt hele verden og ta bilde av en dør -selv om det unektelig er meget flott dør - men det er menneskene, eller spesielt en person, som har gått ut og inn denne døra, som er interessant for oss. Velkommen til 57 Wimpole Street, en kjapp gange fra Marylebone Station, og til familien Ashers hus. Paul McCartney pleide i mange år en ... nær relasjon med husets datter, Jane, og bodde her i mange år. Det var her han drømte Yesterday og det var bak denne døra han og John Lennon skrev I want to hold your hand, som ble bandets første USA-hit.



I følge bilder var dette bygget i 94 Baker Street en smule kulere i 1967, men det var her The Beatles prøvde å være businessmenn og butikkeiere. The Apple Shop ble et yndet objekt for butikktyver, noe bandet tok konsekvensene av: På avslutningsdagen kunne de som dukket opp ta det de ville uten å betale for det. Det var jo sjelden noe gjorde det uansett.



Det er mye spennende og morsomt å se hvis du slenger deg med Richard Porter på en fottur i The Beatles´ fotspor. Det hele ender her, foran Abbey Road der en tusletur over fotgjengerovergangen naturligvis hører med. Som turist er det lov å høflig ignorere folk som tuter eller himler med øynene. I følge guiden har ikke Abbey Road en egen suvenirbutikk - men heldigvis har han det ...

torsdag 29. oktober 2015

I et rom i et hus i en hage



Mulig noen får klump i halsen av å stå utenfor meieriet eller fruktlageret, men få bygninger får tankene til å spinne og munnen til å nynne som det gamle EMI-studioet i St John´s Wood i London. Abbey Road ble det nye navnet etter at The Beatles hadde gjort gaten studioet ligger i kjent.
Et typisk ambassadehus i et typisk ambassadøstrøk, sett med norske øyne, men tenk på hvem som oppigjennom årene har fartet rundt i gatene og gått inn og ut igjen av de lyse tredørene!


Her parkerte The Beatles-gutta miniene sine, her kjeftet Pink Floyd på hverandre og her skapte Peter Sellers komimagi sammen med George Martin. I nyere tid har band som Oasis, Radiohead og The Killers spilt inn plater her, men som turist er det ikke disse bandene man tenker på når man går over den berømte fotgjengerovergangen. For det må man, om enn noe motvillig ...
Som turist ser man bare pynten på kaka. Man kommer ikke inn, man får ikke nærme seg det berømte Studio 2, man kommer ikke bak bygningen der studioene ligger, men man får en følelse av at dette er en gate og en bygning som har mange historier å fortelle.
By the way, det tok litt tid - for det er en smule turistharry - men når det gjelder fotgjengerovergangen på Abbey Road er det lov å være turist - og harry på en gang - og få tatt bilde av seg, gående over fotgjengerovergangen.