Sorti med skrivemaskinskrift

Etter denne sommeren er det slutt. "Jeg trekker meg tilbake", sa Ulf Lundell til de vel 5000 som hadde funnet veien til det flotte parkanlegget i Göteborg lørdag kveld. Om han mener det - denne gangen - vil tiden vise. Et lite hint om at han kanskje ikke mener det så sterkt, er at han i år som i forfjor kjeftet på arrangørene for å ha flyttet på scenen. Et høyst betimelig utrop, for i fjor var nemlig alt på stell. Det var god plass til både scene og publikum. I år sto vi klemt mellom restaurangen og den botaniske hagen. Lundell gneldret om at han ville ha det slik det var før - kanskje får han ønsket sitt oppfylt allerede neste år ...? Det er faktisk litt snodig å tenke på at etter over 20 år som fan, skal man ikke sirkle rundt merch-boden på jakt etter ei kul t-skjorte med turnedatoer lengre heller.

Men OK, konserten. Ulf Lundells sommerkonserter er som ufarlige hitkanoner for både artist og publikum. Der han etter albumslipp gjerne svir av hele albumet live (hvem kan glemme den fantastiske Rent förbannad-turneen?) er sommerkonsertene rene hvileputer i forhold. Særlig standardstrekket  med Förlorad värld, (Oh la la) jag vill ha dej, Kär och galen og Lycklig lycklig som han alltid begynner å runde konsertene av med, begynner for fansen å bli ganske så slitte i kantene. De som ikke er blodfans digger det, selvfølgelig. Når Lundell spiller i Sverige om sommeren, er det som når Åge & Sambandet kommer til bygda her til lands. Det blir en happening, en folkefest - i hvert fall blir det fest.
Det var ei god, om ikke akkurat spennende settliste med stort sett eldre låter vi fikk presentert. Ikke ei låt fra Trunk, kun Är vi lyckliga nu?  fra den doble tungvekteren Rent förbannad, ei låt fra Omaha, men til gjengjeld fikk vi den bakpå og bluestøffe FOXF fra den meget ujvene Lazarus, og det var stas. 
Lundell står med hengelåsen til banduniverset Club Zebra. Han har sagt opp avtalen med bandet. Konsertplakaten, med den karakteristiske skrivemaskinskriften han sverger til, kan også være et hint om at 40 år på scena er nok. Synd, eller, Janne Bark kan få hvile nå. Hans spanske gitar på Evangeline låt mer av stive, skandinaviske fingre enn de myke og forførende låta fortjener. Det er leit at den gnistrende gitaristen Jens Frithjof heller ikke i år får mer spilletid.
Helt siden åttitallet har Lundell signalisert at han ikke orker mer konserter, ikke orker skrive flere låter. Samtidig vet vi at han skriver mursteintjukke romaner i Ketil Bjørnstad-hastighet og at han maler bilder som aldri før. Sist han sa takk for seg, kom det  nye skiver og turneer på løpende bånd. Kanskje tar han en Ole Paus, bare motsatt? Gir ut plater, men står over turnelivet? Vi får se - snart kommer han til Drammen. Dette er uansett hva han spilte i Göteborg lørdag kveld:

Omaha
Tilsammans vi två
Ut i kväll
Evangeline
Nestan ditt navn
Rom i regnet
Sextiosju, sextiosju/Gott att lave
Isabella
FOXF
Den vassa eggen
Baby om morgonen
Kapten Kidd
Är vi lyckliga nu
Folket bygger landet
Förlaorad värld
(Oh la la) jag vill ha dej
Öppen väg, öppen bil
Lycklig lycklig
Kär och galen

Vid din grind igen
Öppna landskap
Om sommaren

Hon gör mej galen
Gå ut och var glad

Skalden sommerstenger

Til min store forskrekkelse tar favorittbloggeren min sommerferie! Hvordan skal jeg nå få siste nytt om rødreven Rikard, fasanen Fabian og det ellers så yrende dyrelivet i Skåne?
Men det er greit. Min venn har sommerjobb, kanskje den siste. Å turnere Sverige - og noen runder i Norge - krever fokus - 100 prosent, sådan.
Mannen med Skandinavias kvasseste penn ønsker oss en solid dose bad i saltsjø, jordbær, fest og hvile. Bortsett fra festingen - i ordets mest brukte mening - takker jeg for lykkeønskningene. Bading er ålreit, jordbær er stas, hvile er heller ikke så dumt, noen ganger.
Her er en enkel og grei sommerlåt fra Uffe. Ikke noe fiksfaks, ingen slu tekstliner - bare en enkel og melodiøs fengende hyllest til sommeren.

En slugger vender hjem

Lundell har knipset av den første kula på dimmelenka. Etter denne sommerturneen er det slutt. I hvert fall med sommerturneer. Eller konserter i det hele tatt. Vem vet. Han sier så mye, den fyren der.
Men - skulle det vise seg at årets turne blir den siste, går han og Jolly Roger ned med piratflagget til topps.
Fredag kveld satte Lundell og bandet nøkkelen i turnemaskineriet og vridde om. Slottsparken i Ørebro var første stoppested. Lundells sommerturneer er stort sett en 70/30-variant av hits og noen luringer. Sommerpublikummet, og spesielt det svenske, vil ikke ha noen sprell fra nasjonalskalden sin. Ôppna landskap har vært til og fra - mest fra - i mange år. I år er den tilbake igjen. Det er ålreit. Hvis dette er slutten, må den være med. Sånn er e bare.
Det var en uvanlig sterk settlliste Lundell åpnet sommerturneen (jeg tør ikke skrive avskjedsturneen) med denne gangen. Sniglar och krut skrev han som purung, Håll mig! ... Åh, ingenting er en klassiker som har vært inn og ut noen runder, det samme med den herlige Rom i regnet. Men så kommer gullet: Isabella, den gjemte gullbarren Soldat kommer hem, den tordenværstøffe Den natt som aldrig dagas, Kyssar och smek og før det hele flater ut igjen har vi fått både Kapten Kidd og livefavoritten Folket bygger landet. Noen luringer fra Slugger, Tre bröder, Ute på vägen igen, Jag saknar dig og Hon gör mig galen og kvelden hadde vært komplett for Örebro-folket. Et kjempepluss for Rått och romantisk som i bandversjon låter, ja nettopp, rå og romantisk. Dette er et nydelig utgangspunkt for en rekke gode Uffe-konserter i sommer. Han pleier å kaste ut og erstatte etter hvert som turneen siger fram og dagsformen forteller ham hva publikum skal få servert av Uffe-hits. Men Sanna, hyllesten til datteren, er ikke med - i år heller. Men så er det ikke vinter og jul heller, da.

ULF LUNDELL TURNESTART 26/6/15 - SETTLISTE 

Sniglar och krut

Omaha

Är vi lyckliga nu?

Tillsammans vi två

Ut ikväll

Håll mig! ...Åh ingenting

Rom i regnet

Levande och varm

Sextisju, sextisju / Gott att leva

Isabella

Soldat kommer hem

Den natt som aldrig dagas

Kyssar och smek

Kapten Kidd

Rik man

Folket bygger landet

När jag kysser havet

Förlorad värld

Chans

(Oh la la) Jag vill ha dej

Ekstranummer

Vid din grind igen / Öppna landskap

Om sommaren

Ekstra ekstranummer

Rått och romantiskt

Lurvelivet på Lundell-bloggen

Det har slått meg at jeg har en del å gå på når det gjelder å dele ut kostholds- og skjønnhetstips. Blant annet. Det stråler ikke akkurat Fotballfrue-entusiastisk av mine innlegg om gamle plater, for å si det sånn. Når det er sagt, er det nok de færreste som hadde lyttet til mine moteråd. Ikke for det, jeg snakket en gang med Camilla Pihl, og hun kunne fortelle, riktignok ved hjelp av en rekke ledende spørsmål, at min hverdagsstil (olabukse, t-skjorte m/motiv og hettejakke) er en tidløs stayer i motebildet. Så det så!
Poenget er likevel at er man kjendis kan man skrive om hva som helst - og komme unna med det. Vel, nesten da. Bråk blir det, uansett.
Jeg følger "Badgers drift", Ulf Lundells heftige og morsomme blogg. Han har mye på hjertet, så mye at han her om dagen fant det for godt å sensurere seg selv! Akkurat den så jeg ikke komme. Svensk presse fråtser nemlig i datteren Sannas kommende bok der hun virkelig tar bladet fra munnen og snakker ut om pappa Uffes alkoholmisbruk på åttitallet. Selv mener gubben det finnes svært mange sider av den saken, så han har bestemt seg for å skrive en bok selv, der han tar bladet - og ikke minst dramglasset - fra munnen. Innleget der han ga datteren smekk på lanken, fjernet han etter noen dager selv fra bloggen sin.
Men han skriver om så utrolig mye annet som er hysterisk artig! Som med romanene hopper og spretter han rundt omkring. I løpet av en setning rekker han innom både fuglelivet i Skåne og Neil Youngs nye plate. I våres fulgte vi sammen med Uffe spent med om rødreven Rikard, som han døpte det flotte dyret, kom seg igjennom våren uten å få skabb. Sist vi hørte om Rikard, var den fortsatt rød og fin i pelsen og med hvit haletipp, så det går nok bra.
For fansen er det i disse dager spesielt interessant å følge Uffes blogging. Han og bandet forbereder seg til sommerens jubiluemsturne, og han skriver fritt om hvordan han - stort sett - gleder seg til konsertene, men gruer se til reisingen og all dødtiden som følger med et liv på landeveien. Men han er god form, han og bandet har kommet seg ut fra kjelleren og innstallert seg i et digert rom der de kan øve skikkelig på låtene foran turneen. Det blir moro å se hva sommerturneen inneholder av låter. Denne turneen markerer at Lundell har vært artist i 40 år. Det blir nok et solid best of-sveip. Etter sommeren pakker han ned seg selv og bandet. Han skriver at dette etter all sansynlighet blir den siste sommerturneen - ever. Han sier opp bandet sitt, slokker lyset til "Club Zebra" som han de siste tiårene har kalt bandmaskineriet. Men - han har lagt opp i mange år allerede, så det spørs nok om dette blir det siste vi hører fra gubben. Bare gi fyren litt strøm og en scene, og han holder det gående til kuene kommer hjem.