En dag igjen, eller sagt på en annen måte: Om et døgn er det over. Kanskje blir konserten fantastisk, kanskje blir det - som i Holmen kollen 2012 - en nedtur. Kanskje blir dette siste gangen jeg ser Kiss på en scene igjen, kanskje får de vann på mølla og gyver løs på en runde til igjen.
Monster er et overraskende tøft album, men det blir likevel en aldri så liten nedtur hvis det blir det siste Kiss gir ut på plate. Drømmen er det albumet bandet siden Sonic boom har messet om, men aldri fått til: En moderne variant av Destroyer møter Revenge. Da må Bob Ezrin på banen - det tror jeg Paul Stanley sitter for godt i produsentstolen til å gå med på. Men et solid Kiss-album med catchy Stanley-låter og tøffe Simmons-låter, skrudd sammen av en utenforstående produsent med erfarne ører på stilker, det bør bandet koste på seg.
Da kan Kiss kan lene seg tilbake, slå seg på brøstet å si "well done, guys". Og så en turne. Kanskje den siste. Klippene på YouTube (som jo låter blikkboks) tyder på at Paul Stanleys stemmetrøbbel bare har eskalert. På klippene fra Moskva og Helsingfors, snakkesynger han mer enn han synger. Til og mellomsnakket høres ut som negler mot en tavle. Det er ikke bare synd, det er ufattelig trist at en av rockens aller største stemmer har forvitret slik. Men det er vel prisen man må betale for å ha presset stemmen til bristepunktet i over 40 år. Slik sett skylder ikke bandet fansen et døyt. De har levert ustanselig i vær og vind siden 1973.
Etter rapportene å dømme er det likevel mye å se fram til i Oslo Spektrum i morgen kveld. Scena ser spartansk ut, men de talløse skjermene og bombene ser ut til å gjøre susen. Settlista er som vanlig ikke direkte spennende, men det er moro at de har tatt inn Flaming youth, Say yeah og Crazy, crazy nights (jmf. kvelden konsert i Stockholm) igjen. Tommy Thayer i Ace Frehleys buksedress med Ace.lyn på som gjør Ace Frehleys Shock me med Ace-gitarsolo med Ace-rakett fra gitaren? Nja, akkurat det tror jeg blir kveldens mest uinteressante øyeblikk - for å si det diplomatisk.
Men jeg løser billett med åpent sinn, smil om munnen og en visshet om at uansett hvordan Tommy Thayer ser ut, Paul Stanley synger eller scena ser ut - Kiss kommer til å levere. Om ikke annet til 12-åringen som sitter med Kiss-utklippsbøkene sine inne i sjelen et sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar